Fuglekikking

 

Fuglelivet på Vega og i Vegaøyan er rikt. De store gruntvannsområdene gir grunnlag for god næringstilgang for sjøfugl. I alt er over 230 arter observert i området. Av disse er det ca 110 hekkende arter, noe som er et høyt antall så langt mot nord. Dette gjør området utmerket for fuglekikking.

Området har gode bestander av lommer og dykkere, skarv, teist og ærfugl. I 2008 hekket rundt 2800 par storskarv i Vega, men tallet har også vært helt oppe i 4000 par. Inntil 2000 av disse parene har hekket i Nordvær ved Skjærvær som dermed i perioder har vært verdens største hekkekoloni av denne underarten. På vinterstid oppholder mange dykkender og dykkere seg i området. Teist er en annen tallrik hekkefugl med to av landets største kolonier i moloen i Skjærvær og i Bremstein. 

Gås

Skjærgården er et viktig myte (fjærfellings)område for ærfugl og grågås. Området er også et viktig rasteområde for kvitkinngås som trekker fra Skottland til Svalbard om våren. På grunn av den betydningen Vegaøyan og våtmarksområdene på Vega har for forskjellige fuglearter, er Vega oppført på Birdlife Internationals liste over de viktigste fugleområdene i Europa.

Fredede områder

Flere områder i Vegaøyan er fredet som fuglefredningsområder, naturreservat og landskapsverneområder i Kystvernplanen for Nordland (2002). Fredningen sikrer noen av landets viktigste hekke-, myte-, og overvintringsområder for sjøfugl. Registrering av fuglelivet i skjærgården på 1970-tallet og arbeidet med fredning av områdene gjennom kystvernplanen, ble også en viktig del av grunnlaget for å søke verdensarvstatus.

Menneskelig aktivitet

For flere fuglearter har den menneskelige aktiviteten vært viktig; slåtten på de små øyene har gitt viktige rasteplasser for kvitkinngås i trekk nord eller sørover, for hekkende og for fjærfellende gås. Med fraflyttingen fra øyene forsvant disse områdene. Dette gjorde at fuglene i stedet trakk inn på dyrket mark på hovedøya Vega, noe som har ført til omfattende forskning i regi av NINA fra midt på 1980-tallet. Forskningen har vist at grågåsa har endret sine trekktider så mye at det nå er vanskelig å få jaktet på den før høsttrekket starter. Som et resultat av dette, har Vega en lokal forvaltningsplan som har ført til mindre beiteskader og bedre jaktresultater. 

Mer informasjon

For mer informasjon om fuglekikking på Vega kan du besøke Birdingbed.no.

 

Kilde: Vegaøyan verdensarv. Fakta- og kulturhistorisk reisebok. Av Inga E. Næss og Rita Johansen.